Andrea Pirlo legger opp

82
Farvel til Pirlo og den legendariske frisparken "la Maledetta"

Il Maestro har bestemt seg: han skal forlate fotballscenen når kontrakten med New York City FC løper ut i desember.
En avgjørelsen Andrea Pirlo har tatt med stor sinnsro og med den samme klarheten han har vist på fotballbane gjennom hele karrieren.
«Jeg er 38 og det er bare rettferdig at yngre spillere som Herrera og Ring er i startelleve – innrømte Pirlo til La Gazzetta dello Sport – Jeg er ikke sur og jeg vil gjerne hjelpe dem og treneren».
Den amerikanske drømmen har egentlig vært mindre strålende enn Pirlo og New York-fansene håpet. Starten var litt treg da han slet med formen, 2016 var grei nok, men i år har han vært plaget av en del småskader.
«Jeg klarer ikke å trene som jeg ønsker, for hver dag gjør det vondt her eller der – forklarer han – Du må da skjønne selv at det er på tide å legge opp. Det er greit på min alder; man må ikke nødvendigvis fortsette til man er 50»

Ikke noe hast

Fremtiden er derimot uklar og Pirlo synes han har god tid.
«Jeg skal hjem i desember og vil endelig nyte familieliv etter 25 år i fotballverden. Jeg skal også spille tennis og golf for å holde med i form».
En ny karriere som trener ligger i kortene, men det er ikke en prioritet.
«Det er ikke garantert at en toppspiller blir en topptrener. Mange prøver, noen lykkes, andre ikke så mye. Likevel må du ha gnisten, og jeg har ikke følt den ennå. Vi får se…».

En varierende start…

For 20 år siden spilte Pirlo sin første «ekte» Serie A sesong, etter debuten som 16-åring i 1995-96.
Den lovende trequartista merket seg ut til og med i en heiseklubb og på tross av nedrykk sikret Pirlo seg overgangen til Inter. Sesongen var derimot inkonsekvent, med fire trenerbytter, og unggutten klarte ikke å etablere seg på høyere nivå.
Utlån i Reggina var en stor suksess, men i Inter fantes ikke noen plass for Pirlo likevel. Det så ut som han var en av de mange tenåringene som hadde kommet inn med mye reklame og høye forventninger, bare for å resignere seg til en brukbar karriere som lokale stjerner på tabellens nedre halvdel.
I januar 2001 var han tilbake i Brescia og dette var vendepunktet i en karriere og i italiensk fotball.

Ny rolle, nytt liv

I Brescia var tier-posisjon tatt av ingen annen enn Roberto Baggio og derfor måtte Pirlo finne en annen rolle. Trener Carletto Mazzone, en gammel rev som kunne sin fotball, skjønte med en gang at gutten var dyktig nok til å spille litt lavere på midtbane. Resten, som det sies, er historie.
Som playmaker imponerte Pirlo og bare seks måneder senere var han på vei til Milano igjen, men til Milan, for 35 milliarder lire (rundt 18mil kroner i nåtidens penger).
Rossoneri hadde bedre organisasjon enn Inter og Pirlos utvikling som en av verdens beste midtbanespiller fortsatt stadig og raskt. Nasjonal og internasjonal suksess med klubben ble kronet med VM-gull i Tyskland i 2006. Mannen med 21 på ryggen alltid blant banens beste og var kårets finalens Man of the Match.

Renessansen i Juventus

Etter ligagull nummer to i 2010-11 følte Milan-styret at 32-åringen Pirlo var ferdig som toppspiller og valgte å ikke tilby ham en ny kontrakt. Juventus lot seg ikke be to ganger og hentet Pirlo inn gratis.
I sort og hvitt beviste Pirlo at han fortsatt hadde mye å tilby. Han styret Juventus i klubbens nye storhetstid, med fire gull på rad.
Raskere med hjerne enn med beina, var Pirlo den rolige, men viktige, lederen i garderoben og på bana. Det er tvilsomt om Juventus kunne ha vunnet så mye uten ham og hans silkefoten på frispark (15 mål fra dødball i Juventus).

En beskjeden avskjed

I 2015 var det likevel virkelig over og Pirlo var klar til et nytt eventyr i MLS. Tregere tempo og betydelig redusert press: et ideelt sted til å avslutte en legendarisk karriere.
Kanskje har det siste kapitlet ikke vært like strålende som de andre, men Pirlo og fotballfansene kan trøste seg meg minner om 20 fantastiske år.

Altså legger Pirlo opp etter nesten 500 Serie A kamper, 58 mål, 116 landslagkamper og 13 mål. 6 Serie A gull, 2 Supercoppa Italiana, 2 Coppa Italia, 2 Mesterliga (og 2 tapte finaler), 2 Europeisk Supercup og 1 VM for klubblag.
Med flagget på brystet vant Pirlo gull i U21 EM og den uforglemmelige 2006 VM.

Kommentarer

kommentarer