Da Roman Abramovich kjøpte Chelsea i 2003 var han opptatt av å utvikle et akademi. Akademiet skulle produsere lovende og fremtidige fotballspillere som Chelsea kunne dra nytte av. Hittil har det ikke blitt produsert all verdens av spillere, men ting ser ut til å komme på stell. I 2016/2017 sesongen er 2 spillere på A-laget egenprodusert og har en fortid i Chelsea sin ungdomsavdeling.
For at en fotballklubb ikke skal bli et økonomisk mareritt må man produsere spillere. Barcelona er i verdensklasse på dette og en stor del av Barcelona-spillerne har fortid i La Masia. Messi, Iniesta og Xavi er eksempler på spillere fra Barcelona-akademiet. Dette har medført en stabil økonomisk situasjon for klubben fra Katalonia.
Chelsea har ikke produsert bøtter og spann av spillere, men eksempler eksisterer. John Terry har vært en del av Chelsea siden han var 13 år gammel og har i nyere tid blitt en legende. Ruben Loftus-Cheek er også et produkt av Chelsea-akademiet og antas å være en fremtidig midtbane-juvel for hovedstadsklubben. En annen spiller for fremtiden er den unge forsvarsspilleren Ola Aina. Han var vært i klubben siden 11-års alderen og var med i startsoppstillingen i sesongoppkjøringen under Mourinho.
Fordelen med å produsere spillere selv er at du slipper de enorme overgangssummene og spillerne for også en bestemt fotballfilosofi allerede i ung alder. Barcelona har brukt lite penger på spillere sammenlignet med andre europeiske storklubber. I tillegg, får spillerne fra La Masia solide kvaliteter som vil følge de livet ut. Eksepsjonell ballkontroll, hurtige ballberøringer og å styre spillet er eksempler på egenskaper som er en grunnleggende i La Masia.
Etter mine meninger, er et godt organisert fotballakademi hva Chelsea trenger for å komme på høyde med Barcelona og Bayern München. Det vil redusere de økonomiske kostnadene og spillerne følger en bestemt fotballfilosofi.
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
