Hvor er de nå? Norske stortalenter i FM2008

953

Eliteserien starter i helga, noen dager etter at Football Manager 2018 har utgitt sin oppdaterte database.
Det er lett å gjette hvem Norges beste er i dataspill, men hvor flink var gammel FM i å spå fremtiden?

Her ser vi hvilke unge norske profiler hadde, ifølge FM2008 sin data, potensialet til å slå det til i en toppliga i utlandet og til å spille seg til fast plass i landslaget.

FM karakter viser hvor nøyaktig spillerens vurdering i FM har blitt.
Dette er jo ment som harmløs moro og ikke som en slem kritikk til karrierene som ofte har  vært hindret av skader og uflaks (selv om noen ganger var FM-speiderne altfor sjenerøse pga hype rundt en eller en annen unggutt).

1. Keeper og Forsvar

Lars Stubhaug – Everton (65/-8)

Det er ikke garantert at et opphold i et juniorlag i utlandet betyr suksess der eller, i det minste, hjemme.
I Norge ble Stubhaug en slags topp-andrekeeper. Han fikk bare et par ligakamper for Godset og det ble ikke mye bedre i Hønefoss, hvor han spilte bare i NM.
Han bestemte seg for studiene i 2012 men han var snart tilbake på Marienlyst og, senere, ble hentet av RBK. Historien gjentok seg: én kamp for hvert lag. Iallfall fikk han Europa League-debut mot Debrecen i 2. kvalikk.
Stubhaugs eneste for trønderne, og aller siste til nå, var i 2014 cup mot Orkla.

FM karakter: *

Håvard Nordtveit – Arsenal (99/-8)

Arsène Wenger reiste til Haugesund for å speide 17åringen selv. Forventningene var himmelhøye, men Nordtveit fikk aldri sin Premier League debut for Arsenal. Etter en stund i reservelag, ble han lånt ut til Salamanca, LSK og Nürnberg.
I 2010 ble han solgt til Borussia Mönchengladbach og endelig tok Nordtveit sjansen til å etablere seg som en god Bundesliga spiller, oftere som defensiv midtspiller.
Tilbakekomsten i England hos West Ham var kortvarig og nå er Håvard igjen i Tyskland, i Hoffenheim.

FM karakter: ****

Tore Reginiussen – TIL (119/-8)

Allerede en av topp-midtstoppere i Norge, ble Tores karriere i utlandet hindret av skadene. Han var nesten usynlig i Schalke og spilte ikke et eneste minutt i Lecce. Etter en brukbar sesong i Danmark, vendte Reginiussen hjem og har siden blitt Rosenborgs kaptein og leder.

FM karakter: ***

 

Arnar Førsund – VIF (115/135)

En grei profil med Tippeliga-erfaring som tenåring, stagnerte Førsunds karriere ganske snart. 2008 var jo hans siste i Tippeligaen og han har siden spilt bare i lavere divisjoner. En interessant skikkelse iallfall men ikke noen utenlandsproff.

FM karakter: **

2. Midtbane

Per Ciljan Skjelbred – RBK (129/-8)

Dette var nesten juks. Skjelbred hadde sannsynligvis vært Norges beste profil allerede noen år før FM08 var i butikker.
En nøkkelspiller i Rosenborg som kanskje ventet litt for langt for sin ’proffdebut’ i utlandet. Det begynte litt tregt i Hamburg, men han har siden gjort sitt der og nå i Herta Berlin.
Med flagget på brystet har Per Ciljan spilt 43 ganger, 17 som kaptein.

FM karakter: ****

Alexander Tettey – RBK (125/-8)

En selvfølgelig kandidat til. Tettey var etablert i Rosenborg i høst 2007. Rennes burde være et viktig trinn i utvikling, men han slet litt med skader. Likevel var formen hans overbevisende nok for Norwich City, hvor han har spilt siden 2012, mellom Premier League og Championship.

FM karakter: ***

Ruben Yttergård Jenssen – TIL (112/-8)

En av Norges (og FMs) mest lovende for ti år siden, Jenssen var konge i Tromsø før en, kanskje sen og diskutabel, overgang til 2. Bundesliga.
3 gode sesonger i Kaiserslautern vant ham en kontrakt i Groningen, i nederlandsk toppdivisjon.
Greit nok, men knapt karrieren mange spådde for en spiller som en gang var hyllet som landets beste.

FM karakter **

Magnus Wolff Eikrem – Man United (65/-8)

Kan en nordmann som er i Man United sitt juniorlag ikke utvikle seg til en toppspiller? I FM er det en forutsetning. I virkelighet var Eikrem aldri aktuell på Old Trafford og han måtte hjem til Molde. Etter tre gode sesonger, og 2 seriegull, var han på flyttefot igjen. En brukbar høst i Nederland og to skuffende opphold i Cardiff senere var han tilbake i Norden. Den gang var Malmö, hvor han har endelig briljert. Likevel, langt under forventningene.

FM karakter: **

Tarik Elyounoussi – FFK (130/-8)

Strålende som tenåring i Fredrikstad, fikk Tarik en pangstart også i Heerenveen. Dessverre gikk resten av den nederlandske karrieren ikke like bra og han vendte tilbake til Tippeligaen på lån og da for godt. Elyounoussi var fortsatt altfor stor for den norske ligaen og etter et imponerende år i Rosenborg ble han Bundesliga-spiller. To gode sesonger og det falmet igjen for ham, med overganger til Olympiacos og Qarabaq.
FM karakter: **

3. Angrep

Tommy Høiland – Bryne (90/-8)

Høilands karriere er bildet på talent-overvurdering i FM (og i virkelighet). En stor profil i juniorlaget med begrenset spilletid i A-stall blir hastig hyllet som fremtidens stjerne.
Tommy scoret i sitt tredje innhopp for Viking i oktober 2008 og da gikk han gjennom en 19 MÅNEDER lang måltørke.
Interesse ble dalende mens Høiland byttet klubb uten å utføre mye. Renessansen i Molde mellom 2014 og 2015 var kortvarig for han var tilbake til gamle vaner i Godset og Viking. 38 mål på 176 kamper i øverste divisjon er en fattig rekord til han som kunne ha tatt arven til Solskjær, Carew og co.

FM karakter: *

Daniel Fredheim Holm – VIF (120/150)

Igjen en vel-etablert gutt på toppnivå i Norge med VIF og den største norske profilen i FM2008. Likevel har Fredheim Holm aldri blitt bedre enn han var i midten av 2000-tallet.
Oppholdet i Aalborg var knapt noe å skrive hjem om, dessverre pga skader, og han måtte tilbake til Norge, først i Rosenborg, da hjem til Oslo øst. En god talent i Eliteserien som har aldri skikkelig blomstret.

FM karakter: *

4. På benken

Erik Bråthen og Lasse Staw – FFK (95/-7)

Husker dere når Fredikstad hadde to av landets mest lovende keepere? Staw spilte et par brukbare sesonger siden uten å oppnå toppen. Bråthen et par kamper, bokstavelig talt.

Alexander Gabrielsen – Sandefjord (100/135)

Lovende tidlig i Viking, stanset utviklingen hans i heislag Sandefjord, hvor han har spilt siden akkurat 2007. Han har nylig lagt opp etter noen skadeplagete år.

Jørgen Horn – VIF (87/130)

En annen «long shot» i databasen som ikke utførte mye i VIF eller Viking. Gjennombruddet kom bare i 2011-12 i Plankebyen. I Godset var han like god, selv om han mistet nesten hele 2014 med skader, vant gull og fikk kapteinspinne. I 2015 gikk Horn over til Elfsborg i Allsvenskan hvor han fortsetter å levere.

Vadim Demidov – Hønefoss (85/130)

Fremtiden så lysende ut for den russisk-norske midtstopperen etter en god debut i Tippeligaen med Hønefoss. Han var utmerket i sin tre sesonger Rosenborg og solid nok i La Liga for Real Sociedad.

Siden har Demidov sjelden fått en opptur igjen. Overgangen til Eintracht Frankfurt var katastrofal og det ble ikke mye bedre i Celta eller i Anzhi Makhachkala.
Tilbake i Norge, i Brann, ble han skadet tidlig i vår og bergenserne rykket ned i en overraskende kollaps. De og Demidov slo tilbake, men eventyret i MLS har varet bare tre kamper og han har ikke spilt ett minutt for Minnesota United på 9 måneder.

Kristian Brix – VIF (99/130)

En del av Engas multikulturelle brigade, fikk Brix bryte noen rekorder som tenåring, men karrieren har siden stagnert. En grei spiller på grensen mellom lav-Eliteserien og topp-OBOS nivå.

Erling Knudtzon – Lyn (100/130)

En god profil som kanskje ikke har tatt det avgjørende skrittet men som kan likevel skryte av en respektable karriere på norsk toppnivå. I LSK han Knudtzon også blitt mer målfarlig enn han var som unggutt.

Henning Hauger – Stabæk (120/138)

Gutten med Norges bestetouch var en helt i Stabæk og en viktig spiller i Elfsborg. Derimot var oppholdet i Tyskland mindre vellykket. Han fikk jo spille 23 landskamper, men har ikke vært tatt ut på mange år.

Dag Alexander Olsen – Tottenham (61/-8)

En annen glimrende talent som først ble ’lurt’ av en prestisjefull akademi i utlandet og da ble ’glemt’ der for en stund. Olsen var også utrolig ulykkelig da han ble alvorlig skadet akkurat når Valencia var endelig villige til å gi ham en sjanse i A-lag.
Karrieren hans har aldri kommet til hektene igjen og ytterligere skader har dømt Olsen til å spille i lavere divisjoner.

Glenn Roberts – VIF (115/130)

Rykter gikk at Chelsea var interesserte i tenåringen i 2006. Dette var kanskje Roberts’ beste øyeblikk i en karriere som snart brøt sammen.

Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.

[pro_ad_display_adzone id="45068" flyin="1" flyin_position="bottom-right"]

5. Kommentarer

kommentarer