Tysklands problemer med videodømming – en analyse

109

Siden begynnelsen av 2017/18-sesongen har videodømming blitt innført som et testprosjekt i Bundesliga. Fra starten har prosjektet hatt en del utfordringer, og de siste ukene har det oppstått flere større problemer. Hva er problemene, hvor ligger årsakene, og hvordan kan det løses?

Problem avgrensning og kommunikasjon

Videodommerens kompetanseområde har blitt klart definert i starten av prosjektet. Videodømming kan bare brukes ved mål, straffespark, røde kort og når feil spiller får et kort. I tillegg har Det tyske fotballforbundet (DFB) kun tillatt at videodommeren griper inn ved åpenbare feilavgjørelser.

Det finnes likevel flere ting som er problematisk med dette. På det grunnleggende nivå ble en problematikk tydelig under kampen mellom Hamburg og Stuttgart (3:1) i runde 11. Stuttgarts  Dzenis Burnic fikk sitt andre gule etter kun 13 minutter – en tydelig feilavgjørelse av dommeren. Likevel kunne ikke videodommeren gripe inn, ettersom andre gule etter reglene er et gult, og ikke et rødt kort. Dette er problematisk med tanke at det andre gule kortet innebærer en utvisning, og dermed kan ha avgjørende betydning for kampen. Hvorfor en slik situasjon ikke håndteres likt som et direkte rødt kort framstår dermed som uforståelig for mange trenere og spillere.

Et annet problem gjelder fotballforbundets kommunikasjon – eller heller, fravær av kommunikasjon – rundt videodømming. Som fotballavisen kicker beretter, bestemte DFB seg etter fem serierunder for en viktig endring i videodømming. Fra nå av skulle videodommeren ikke bare brukes ved åpenbare feilavgjørelser, men også når videodommeren har «sterke tvil» ved dommerens avgjørelse. Dette resulterte i en økt bruk av videdommeren etter femte serierunde. Likevel ble klubbene først informert om denne endringen den 25. oktober, over én måned og fire seriekamper etter at endringen ble besluttet. Offentligheten, derimot, ble ikke informert i det hele tatt før kicker berettet om dette. Dermed traff videodommerne flere avgjørelser som var i strid med den opprinnelige instruksen, og som sørget for forvirring og irritasjon blant supporterne og mediene. Rundt ei uke etter avsløringene i kicker korrigerte DFB – denne gangen offentlig – endringen på nytt. I den nye beskjeden er det ikke lengre prat om «sterke tvil», men om at videodommeren nå kan gripe inn «når det er en graverende forskjell mellom bildematerialet og dommerens opprinnelige avgjørelse.» Fotballforbundets fravær av kommunikasjon av store endringer i videodømmingen har vist seg til å forårsake stor frustrasjon hos klubbene, supporterne og mediene. Mye av det kunne ha blitt omgått ved en transparent prosess rundt endringene.

Et annet problem er at endringene med «sterke tvil» og « en graverende forskjell» åpner for subjektivitet fra videodommerens side. Det er klart at det, til tross for stor bruk av tekniske hjelpemidler, fortsatt er mennesker som bedømmer situasjonene. Dermed vil det alltid være en viss subjektivitet i bildet. Det avgjørende med dette er, at situasjoner som er like blir bedømt forskjellig fra forskjellige videodommere. Det er problematisk når videodommerne vurderer like situasjoner forskjellige, og sørger igjen for frustrasjon hos de involverte.

Problem ansvarlige

Et annet stort problem ligger hos de ansvarlige personene, først og fremst den tidligere prosjektlederen og videodommernes supervisor, Hellmut Krug, og fotballforbundets president, Reinhard Grindel. Deres oppførsel og utsagn har kastet dårlig lys på hele prosjektet.

Reinhard Grindels utsagn har sørget for forvirring, og har gitt et inntrykk av at fotballforbundet egentlig ikke vet hva de driver med. I tv-sendingen Sport1-Doppelpass den 12. november hadde Grindel sagt, at videodømmingen i framtida ikke skal brukes ved tydelige feilavgjørelser, men ved «oppfatningsfeil». DFB publiserte på kvelden den samme dagen et nytt intervju med Grindel, der han trekker dette utsagnet tilbake. Skaden var likevel allerede gjort.

Hvis det som Grindel sa i Doppelpass hadde vært den nye retningslinjen, hadde dette frarøvet videodømmingen selveste eksistensgrunnlaget. Verktøyet skal gjøre fotballen mer rettferdig og støtte dommerne, og hvis det ikke kan brukes for å revidere tydelige feilavgjørelser faller mye av hensikten bort. Dette burde alle som har interesse for fotball forstå. Dermed må det spørres hvorfor presidenten for Det tyske fotballforbundet kommer med dette utsagnet. Utsagnet var i beste fall uheldig, men i verste tilfellet avslørte det en mangel av forståelse for videodømming hos den øverste ansvarshavende.

Hellmut Krugs rolle i prosjektet viste seg til å være et enda større problem. Opprinnelig jobbet han som leder i prosjektet, samt som supervisor for videodommerne. Etter kampen mellom Schalke og Wolfsburg (1:1), der videodommeren dømte en veldig tvilsom straffe til Schalke og ikke dømte straffe til Wolfsburg etter en tydelig hands senere, kom det opp anklager om manipulasjon og maktmisbruk mot Krug. Angivelig ønsket videodommeren ikke å dømme straffen til Schalke, og å dømme straffe til Wolfsburg, men i begge situasjoner skal Krug som supervisor ha gitt klar beskjed til videodommeren å avgjøre mot det han opprinnelig mente. Krug, som er fra Schalke-byen Gelsenkirchen og som på grunn av det aldri fikk lov til å dømme Schalke som aktiv dommer, har som supervisor ikke rett til å gripe inn i videodommerens oppfatninger. Han benektet anklagene, men fikk kun ei uke etter anklagene sparken som prosjektleder og supervisor. DFB kunngjorde at dette ikke hadde noe med anklagene å gjøre, og at Krug skulle fortsette i prosjektet i en annen posisjon.

Med tanke på tidspunktet til Krugs avsettelse framstår fotballforbundets utsagn som lite troverdig. Det virker heller som et forsøk å vise handlingskraft, uten å måtte ta noe videre ansvar eller innrømmelser. En tydelig innrømmelse av anklagene hadde gitt Wolfsburg muligheten til å ta vurdere juridiske muligheter, og eventuelt kreve en omkamp. Å avsette Krug, men la ham fortsette i en annen rolle, er den letteste løsningen for fotballforbundet, men langt fra den beste. Det må spørres hvorfor en enkeltperson i en høy stilling kan utnytte systemet i forbundet til manipulasjon av kamper i Bundesliga. Ved å ikke innrømme anklagene, ser det heller ikke ut som at DFB ønsker å løse de åpenbare strukturelle problemene, noe som ikke utelukker for at en lignende situasjon kan oppstå igjen.

Problem videodommere

Et siste stort problem ligger hos videodommerne. Særlig i forrige runde har det kommet til flere situasjoner, der videodommerne har truffet en feil avgjørelse til tross for at bildene har vært entydige. Tre eksempler fra to kamper i den forrige runden demonstrerer dette.

Under kampen mellom Wolfsburg og Freiburg (3:1) brukes videodommeren etter 41 minutter. Freiburgs Robin Koch hadde kommet med en stygg takling mot Wolfsburgs Yunus Malli. Videodommer Wolfgang Stark betraktet situasjonen, og gav deretter beskjed til hoveddommer Manuel Gräfe. Etter Starks beskjed viste Gräfe det gule kortet for taklingen. Denne avgjørelsen var en tydelig feil, og Koch burde ha blitt utvist for angrepet på Malli. På grunn av Wolfsburgs seier ble situasjonen ikke kampavgjørende, men likevel må det spørres hvorfor videodommeren etter betraktningen av situasjonen ikke kom til den riktige konklusjonen.

En enda dårligere dag på jobb hadde videodommer Tobias Welz. Han skulle støtte hoveddommeren Felix Brych under kampen mellom Mainz og Köln (1:0), men endte opp med å gjøre det motsatte. Etter 42 minutter kom det til en kritisk situasjon. Mainz’ Pablo de Blasis falt etter en duell med Kölns Fredrik Sørensen i Kölns sekstenmeter, og Brych dømte straffe. Videodommeren bekreftet denne avgjørelsen, og straffen sørget for kampens eneste mål. Avgjørelsen var utvilsomt feil. Samtlige kamerainnstillinger avslør at det ikke var kontakt mellom de Blasis og Sørensen, og at Mainz-spilleren filmet.

Heller ikke i den andre situasjonen han ble involvert i klarte videodommer Welz å treffe den riktige avgjørelsen. Etter en duell mellom Mainz’ Giulio Donati og Kölns Leonardo Bittencourt holdt Bittencourt seg på armen, tilsynelatende med stor smerte. Donati ble, etter en samtale mellom Brych og Welz, utvist. Bildene viste en minimal kontakt, men ingenting som rettferdiggjorde en utvisning.

De tre nevnte situasjonene symboliserer et stort problem med videodømming. Hva er vitsen med videodømmingen, når videodommeren ikke en gang klarer å treffe den riktige avgjørelsen når bildene ikke egentlig ikke tillater noe tvil? Ingen av situasjonen har vært gjemt, og samtlige har blitt vurdert feil. På denne måten sørger videodømmingen ikke for større rettferdighet, og heller ikke hjelper den dommeren, heller tvert imot. Det er oppsiktsvekkende hvor tydelig dommer Brych kritiserte videodommeren etter kampen mellom Mainz og Köln i et intervju med tv-programmet Sportschau:

– Fra Köln (der videodommeren sitter, forfatterens kommentar) har jeg fått bekreftet at det var en kontakt ved kneet. De Blasis har bekreftet at det fantes kontakt. Nå har jeg nettopp sett på tv-bildene selv. Jeg kan ikke se noe kontakt.

Problemløsninger – Hva kan gjøres?

Etter å ha kartlagt problemene, er det fruktbart å se på mulige løsninger. Hva kan man gjøre for å løse problemene som har oppstått? Hvordan kan videodømming fylle sin rolle som et nyttig verktøy, som gjør kampene mer rettferdig og støtter dommeren i tvilsomme situasjoner?

En nøkkelrolle ligger selvfølgelig hos fotballforbundet. For det første er det nødvendig med bedre kommunikasjon rundt endringer. Det er viktig å huske at prosjektet befinner seg i en testperiode, og at det dermed er forståelig at man endrer ting som ikke fungerer. Likevel må dette kommuniseres til klubbene og til offentligheten. Et første skritt i denne retningen har blitt gjort. DFB ønsker å invitere klubbene til et seminar rundt videodømming, noe som klubbene tidligere har ønsket.

Et annet tiltak må være åpenhet for (selv)kritikk hos DFB. Innrømmelser av feil har ikke skjedd i det siste, og det har ikke blitt tatt et oppgjør med de åpenbart problematiske strukturene i forbundet. Dette må endre seg, hvis klubbene og supporterne skal ha en hvilken som helst form for tillitt til forbundet. En kritisk gjennomgang av situasjonen med videodømming kan også ha en kvalitetssikrende virkning, om man klarer å hindre maktmisbruk og manipulasjon gjennom dette.

Dessuten må en enhetlig utdanning av dommerne og videodommerne være obligatorisk. Tett knyttet til dette er en eventuell profesjonalisering av de tyske dommerne. Selvfølgelig vil det fortsatt forekomme feil, man har tross alt med mennesker å gjøre. Likevel kan mange enkle feil samt ulik bedømming av like situasjoner begrenses kraftig ved å profesjonalisere dommerne, og ved å utdanne dem mye mer enn man har gjort hittil.

I tillegg burde den såkalte «Referee Review Area» brukes oftere. Ved midtbanen befinner seg en tv-skjerm, der dommerne selv kan se på situasjonen igjen. Dette skjer kun når videodommeren oppfordrer til det, og som oftest gjøres det ikke. Til tross for at videodommeren nå finnes, ligger hovedansvaret fortsatt hos hoveddommeren. Med mindre det dreier seg om helt entydige avgjørelser, burde hoveddommeren derfor også bruke de tekniske mulighetene han eller hun selv har på banen oftere. Det kan argumenteres for at dette koster mye tid, men det er ikke snakk om mer enn rundt 30 til 60 sekunder ekstra. Dette burde ikke være for mye hvis man til gjengjeld får mer rettferdighet på banen.

Til slutt trenges generelt mer transparens. Supporterne foran tv-skjermene og på stadion burde kunne forstå hvorfor en avgjørelse treffes. Dette betyr at situasjonene, der videodømming brukes, burde vises på skjermene på stadion. Dette gjør det lettere for supporterne på stadion å forstå avgjørelser, og sørger for mindre irritasjon og frustrasjon. I tillegg burde man se på rugby. Der er dommerens hodetelefoner knyttet til lyden ved tv-kamper, og supporterne som ser kamper på tv kan høre dommerens forklaringer på hvorfor en situasjon blir dømt. Med så mye avgjørende kommunikasjon mellom dommeren, assistentdommerne og videodommeren, som per dags dato foregår bak kulissene, hadde denne ordningen også hatt nytte under fotballkamper.

Kommentarer

kommentarer