Apelyder og rasisme plager Serie A

82
"Det er respekt, ikke rasisme", skrev Inter-ultras til Lukaku etter apelyder-episode i Cagliari. Bilde: I colori della Nord - Flickr

Det skjer nå nesten hver eneste uke.
Supporterne roper apelyder etter mørkhudede motstandere. En forferdelig vane som ikke ser ut til å dø i Italia.
Forrige helg var Fiorentinas Dalbert sin tur. Dommer stoppet kampen for noen minutter og nå lover forbundet raske undersøkelser og nådeløse straffer. Som de har sagt så mange ganger i fortiden, uten å løse problemet. Klubbene får en liten bot og alt er tilbake til (u)normalt.
Det mest bekymrende er derimot at hele publikum, og til og med noen media, holder en ganske tvetydig stilling om saken.

- Annonse -

Lukaku sin sjokkerende mottakelse

Nykommer Romelu Lukaku fikk en umiddelbar og smakløs velkomst i Cagliari. Han klaget etter scoringen og senere på TV og sosiale medier.
Man ville tro hans egne supportere støttet den nye stjernen. Istedenfor kommet Ultras-gruppe Curva Nord opp med en forbløffende beskjed til Lukaku.
“Du må innse at i Italia pleier supporterne å hetse motstanderne for å hjelpe sitt eget lag. Dette er ikke rasisme. Vi skjønner hvorfor du har tolket situasjonen på denne måten men her gjør man dette bare for å opphisse spillere og for å få dem til å tabbe. Vi er ikke rasister og det er ikke Cagliari-fans heller. Vi ber deg om å ta oppførselen som en form av respekt for de frykter at du kan score mål mot dem og ikke for de hater deg eller er rasister”.

Avskyelig forklaring og pinlige vitser

Det er svært dristig å påstå at apelyder kommer av “respekt” og ikke av fordom og ondskap.
Det er enda skjendigere at noen supportere følte det var nødvendig å ‘forklare’ og til slutt unnskylde kollegaene, selv om det gikk mot sin egen spiller.

Om det ikke var dårlig nok uttalte en gammel TV-ekspert seg på en veldig ugunstig måte, igjen om stakkars Lukaku.
“I én-mot-én situasjoner stopper du ham aldri, med mindre du har 10 bananer han kan spise”.
Det var kanskje ment som en dum vits men effekten var jo tragisk. Mannen ble suspendert, han ba om unnskyldning og forklarte at sin partner er av afrikansk opprinnelse og at han ikke er rasist.
Dette høres kjent ut…

Idioti og lettsindighet

En vanlig forklaring er at ‘det er bare noen få idioter’ som roper apelyder og andre skammelige ting.
Det kan vel være sant men det spørs da hvorfor resten av tilskuere ikke tar avstand med pipekonserter og med støtte til spilleren.
I tillegg er det jo mulig å bruke overvåknings- og TV-kameraer for å identifisere synderne og straffe dem hårdt. Nå for tiden er derimot muligheter til å bli tatt på fersken ganske lave og straffen er temmelig mild. Noen års utestengelse er lange, teoretisk sett, men i praksis er det nokså lett at forbudet blir omgått.
Resten av supportere er mer eller mindre likeglade for fenomenet. Ellers ville reaksjon og motstand vært høyere og besluttsommere lenge lenge siden. Delvis frykt, delvis feighet har det blitt helt vanlig å ignorere eller nedvurdere saken.

Et land fortsatt utenfor folkeskikken

På den andre siden er det lov å spørre hvis det virkelig dreier seg om rasisme. Inter-ultras har vel kanskje et ørlite poeng de har uttrykket på verst mulig vis.
“Rasisme i Italia er ikke et ekte problem som i andre land” ser som en svak unnskyldning ut men man må ikke glemme at immigrasjon fra andre kontinenter er ganske ny hendelse i landets historie.
Innenlandsk innvandring fra Sør til Nord-Italia var det eneste mangfoldet de fleste var kjente med inntil 70-tallet (og diskriminering av “bondeknølene” fra Syden et fortsatt et ting spesielt hos fotballsupportere).
Ikke-europeiske folk var sjeldne og ‘fargerike’ syn. Derfor har stereotyper og kliskjeer overlevd i folkeskikken mye lengre enn de burde, i sammenligning med andre land hvor innvandring hadde vært mye vanligere.
Sensibilitet og sensitivitet angående raser og behandling av forskjellige etniske grupper og kulturer ligger fortsatt noen tiår på etterskudd.

Det holder likevel ikke

Dette virker jo ikke som en unnskyldning for apelyder men forklarer vel hvorfor relativt få synes det ikke går an å rope “booooo” etter motstanderne, spesielt til de ikke-hvite. Hvis supporterne ikke har rasisme til hensikt, hvorfor bruke noe som er åpen for misforståelser?
Det finnes mange og bedre måter til å “erte” eller “påvirke” spillerne. Gode gamle piper er like effektive og kan ikke tolkes som annet enn bare sportslig motvilje.

Imidlertid ble Cagliari ikke straffet i det hele tatt, for, ifølge den sporstlige domstolen, apelydene ble dempet av vanlige tilrop og piping. Igjen bekreftes det at “de få toskene” ikke er straffbare selv om det er så høylytte at spillere og tilskuere kan tydelig høre på dem.

Kommentarer

kommentarer