«Jeg er redd nå!» Tottis rørende avskjed

219

Dagen kom, og den var like rørende, emosjonell og en smule overdreven som alle forventet på forhånd. Det er ikke ment som en nedsettende tolkning, men det er et faktum. Totti sin avskjed fra Roma liknet mer på en melodrama, både sportslig og menneskelig, enn en vanlig fotball-hyllest.

Mye mer enn mesterskaper og pokaler

Og helt vanlig kunne den ikke være, for her snakker vi om en fotballspiller som har vært trofast til sin klubb gjennom hele sin lange fotballkarriere. Han kunne dratt hvor som helst, når som helst. Han kunne ha tjent mye mer penger,  vunnet flere viktige troféer.
Totti trenger jo ikke et stort skap for å vise frem sine medaljer i Roma (1 Scudetto, 2 Coppa Italia og 2 Supercoppa Italiana), men Stadio Olimpico var neppe stor nok til å inneholde kjærligheten Roma-tilhengere og Totti har ovenfor hverandre.

Når folk kritiserte Totti på grunn av noen ubehagelige episoder gjennom sin lange, og solide karriere, eller antydet at han ville heller være en stor fisk i en liten dam, svarte supporterne, «dere er ikke fra Roma, dere kan ikke forstå».

- Annonse -

På søndag kveld forsto endelig hele verden. 60000 mennesker satt der og skreik og hylte som småbarna for at klubbens store kapteinen. Totti selv så nesten sjokkert ut, det var tydelig at han hadde det så ufattelig tungt.
Det er ikke bare en fotballkarriere som tar slutt, det er den lengste og viktigste delen av livet for Totti og for tusenvis av Roma-supportere som har vokst opp sammen med «er Pupone».
Det store barn må nå modne og han har bekreftet at han ikke føler seg klar.

«Drømmen er over»

«Forbanna tid, som nå pirker meg på skuldra og sier ’du må vokse opp. I morgen blir du en mann. Ta drakten og shortsen av, for du skal ikke lenger lukte gresset, løpe mot målet med sola på ansiktet eller føle jubelgleden – sa Totti i sin rørende tale’ – Det er som når vi er små og vi drømmer, men moren vekker oss opp og vi prøver å ta opp tråden igjen, men vi klarer det aldri… Dette er virkeligheten nå, ikke en drøm og jeg kan dessverre ikke ta opp tråden igjen heller.

Jeg vil dedisere denne beskjed til barna som har hyllet meg, til disse som var unge og som har blitt fedre. Jeg håper at karrieren min blir et eventyr dere skal gjenfortelle.
Nå er det virkelig over. Jeg tar drakten av for siste gang, jeg bretter den godt, selv om jeg ikke er beredt til å legge opp. Det skal jeg aldri være».

Fotballgud og familiefar

Den siste ballen

Det var merkelig å se Totti, en veldig selvsikker spiller, av og til dristig og til og med uforskammet, så overveldet av situasjonen.
Han skrev «jeg kommer til å savne dere» på en ball og sparket den i Curva Sud. En symbolsk gest som opprørte ham. Totti skjønte denne var den aller siste han sparket på Stadio Olimpico som Roma-spiller. Og han tok sin tid. Han kastet et langt blikk på ballen, som man sier farvel til noe, eller noen, som er for alltid tapt.
Heldigvis hadde Totti familiene med og bak seg. Den sportslige og den private. På tross av kjendisparet-status, Francesco og TV-stjerne Ilary Blasi har sjelden dukket opp i sladrepressen og aldri har vært involvert i ubehagelige saker. De har vært gift siden 2005 og har tre barn. En uvanlig vanlig italiensk familie, en viktig men diskré faktor i Totti sin karriere og et trygg havn i livet. Klart at de var der for ham når han mest trengte dem, for å støtte ham å gå gjennom en lang og hjerteskjærende seremoni.

Totti og Ilary kunne ikke holde tårene tilbake

Nytt liv, evig kjærlighet

Noen tilhengere ville heller ikke ha levd til å se Totti takke for seg!

Totti takket foreldrene, familien og venner først, men den siste tanken var til fansene. Hundretusenvis, kanskje millionvis, av mennesker som har lidt og drømt med Kapteinen.
«Beklager at jeg ikke har snakket mye i det siste – forklarte han – Det er ikke lett å slå av lyset. Jeg er redd. Det er ikke angsten man føler når man tar en straffe. Nå får jeg ikke se gjennom nettmaskene det som kommer etterpå. La meg være litt skremt. Jeg trenger deres støtte og varme, som i alle disse årene, for å begynne et nytt kapittel».

Til slutt oppsummerte Totti sin egen lojalitet og sin hele karriere med få klare ord.
«Det er en ære å være født romer og romanista og jeg er stolt over å ha vært deres kaptein – avsluttet han – Dere er og skal alltid være mitt liv. Jeg kan ikke fortsette å fortrylle dere med ballen i beina, men hjertet mitt skal fortsatt banke med deres. Nå går jeg inn i garderoben som tok meg imot da jeg var en unggutt og som jeg forlater nå jeg er en mann. Jeg er glad og takknemlig for 28 års kjærlighet».

Takk for alle minnene!

Gullmålet i 2001

Slik forsvant en fotballegende, en av de siste få romantiske helter som har foretrukket å lede en «mindre» klubb istedenfor å forfølge suksessen.
Francesco Totti har aldri løftet en Mesterliga og han har fått modest uttelling for sine 250 ligamål, men hadde han vunnet mye mer annetsteds, ville hans karriere ha vært en ordinær suksesshistorie.
I Roma har den vært et eventyr som skal bli en legende. Kanskje er det sant: vi kan ikke forstå, og det er litt synd, men vi er glade vi var der med Totti og hans folk.

Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.

Kommentarer

kommentarer

- Annonse -