IL Grande Torino

349

                                                       Foto: www.dodicesimouomo.net 

Store deler av denne teksten har tidligere vært publisert på skribentens personlige blogg: www.futbol.blogg.no

66 år.

- Annonse -

66 år, eller sessantasei anni som man sier det på italiensk, er gått siden den katastrofale Superga-ulykken. Den er ukjent for deg, er den ikke? Jo, det kan jeg forstå. Grunnet norsk medias dårlige dekning av små lag, blir Torinos beste lag gjennom tidene fullstendig glemt, rett og slett fordi Torino er en liten klubb nå. At det i det hele tatt er mulig, er et mysterium for meg. Bare et eneste nettsted i Norge har nevnt hendelsen tidligere (om man ser bort i fra et foruminnlegg på VG.no). Det er Josimar. De skrev om hendelsen for et par år siden.

Selv om Superga-ulykken er enda verre enn Munchen-ulykken, blir den mer eller mindre alltid glemt. Hvorfor? Jo fordi Torino er en liten klubb. Det er såre enkelt, hvorfor nevne hendelsen når det ikke er noe stort publikum å nå? Derfor tar jeg heller og skriver om det selv, jeg som tydeligvis er eneste nordmann som har fått med meg dette.

Superga-ulykken

                                                             Foto: www.123rf.com (redigert)

Over Torino rager det som best kan kalles en stor ås. Det er Superga-fjellet. På toppen ligger en kirke som går under navnet Superga-basilikaen.


                                                                           Foto: www.dearitaly.com
Om været er fint, kan man få øye på basilikaen fra byen. Den fungerer som både gravkammer og kirke, den vakre bygningen som ligger nær toppen av Superga. Superga raver 672 meter over havet og er den største åstoppen i åskjeden som omgir Torino.

Superga-basilikaen er en meget gammel bygning, bygget som en gravplass for den mektige Savoie-familien, en mektig kongeslekt, primært basert i Torino. De styrte Italia fra 1861 til 1946, og før det hadde flere medlemmer av familien styrt over Sardinia. Med unntak av Charles-Felix er alle fra Savoie-familien gravlagt her, fra erobrerene Victor Amadeus II og Eupen Savoie til Carlo Alberto. Man begynte å bygge den allerde i 1717, 11 år etter beleiringen av Superga-fjellet, men ikke før 1731 var den ferdig. Filippo Juvara sto bak verket, som ble dedisert til Jomfru Maria. Familien hadde holdt det gående i nesten 1000 år da den ble oppløst i 1946. Den ble startet i 1003 og Superga-basiliaken var altså familiens gravsted i 215 år.

Umberto II av Italia, mest kjent for å bare herske i 1 måned, ble Savoie-familiens siste hersker.

Il Grande Torino

Torino har tatt 7 ligaseiere og 7 2.plasser gjennom historien. En god del av disse trofeene (og andreplassene) ble sanket inn i de første snaue fem årene etter krigen og under krigen. De vant ligagullet i 1942/43. De vant også ligagullet i 1944/45-sesongen, men det ble kansellert i ettertid. Så, etter krigen, begynte dominansen. Man vant rett og slett de første fem sesongene etter krigen og spilte en heidundranes fotball. I 1946/47 ble det 104 mål, året etter 125, noe som fortsatt er rekord for flest mål i en sesong. I løpet av 1948/49 tok man rekorden for flest ubeseirede kamper på rad , 21 (Milan har nå rekorden med 58 på 90-tallet), og man tapte ikke en eneste hjemmekamp mellom 1943 og 1949. 93 hjemmekamper ble spilt i den perioden og Torino tapte altså ingen. De tok atpåtil 83 seiere og bare 10 kamper endte uavgjort. Mellom 1945 og 1949 scorte man hele 471 mål. Det ble satt flust av rekorder i denne perioden og flere av de står fortsatt. Blant annet tok Vittorio Pozzo ut alle 10 utespillerene til Torino, til landslaget i 1947.

Ulykken

4. mai var Torino-laget på vei tilbake fra Portugal, hvor de hadde spilt en treningskamp til ære for portugiserenes Jose Ferreira, som Torino-kaptein Valentino Mazzola var en god venn av. 4 runder gjensto av sesongen, og man hadde nesten sikret seriegullet. Man hadde ikke tapt på 18 kamper, så lagmoralen sto i taket. Den triste ironien er at om man hadde tapt kampen mot Inter fire dager tidligere, hadde man aldri dratt til Portugal. Kampen endte 0-0.

Utpå ettermiddagen nådde Fiat G212-flyet Torino, men byen var dekket av mørke skyer som frigjorde store mengder vann, også kjent som regn. I steden for å fly videre til den langt større flyplassen i Milano, valgte man å prøve å lande.

Det endte katastrofalt.


                                                               Foto: Gammel.josimar.no

Ut i fra regnet og tåken kom plutselig en stor grå murvegg, og det var uungåelig for flyet å unngå den. Flyet føk rett inn i veggen, som var baksiden av Superga-basilikaen. Ingen av passasjerene overlevde. Mennesker, bagasje og flydeler var spredt utover, basilikaen tok fyr, i likhet med bagasjen.

Vittorio Pozzo ble innkalt for å prøve å identifisere likene, men det viste seg å være en nærmest umulig oppgave. Det eneste han kunne gå etter, var identitetspapirer eller inngraveringer på gifteringer.

Vittorio Pozzo reiste ned igjen til byen og skrev om hendelsen i avisen La Stampa: «Torino-laget finnes ikke mer. Det er forsvunnet, det er brent, det har eksplodert.».

Innbyggerene i Torino og svære menneskemengder reiste opp til fjellet.

Landet gikk inn i en landesorg og alt stoppet opp.

Presidenten i det italienske fotballforbundet, Ottavio Barassi, sa under begravelsen: «Dette er den femte pokalen, det er Torinos pokal. Se hvor stor den er. Den er fylt med verdens hjerter.» Så fulgte 30.000 han opp på Superga-fjellet. Torino ble tildelt pokalen, men valgte å fullføre sesongen med juniorlaget. Som en gest, gjorde motstanderene det samme.Torino slo dem alle.

Kapteinen


Foto: www.forzaitalianfootball.com

Den største av alle spillerne på laget var Valentino Mazzola.

Han var en inspirerende leder og den første moderne midtbanespilleren.

Torino revolusjonerte spillet med Valentino og spilte en 4-2-4-formasjon årevis før Brasil ble kjent for å gjøre det. De antas også å ha inspirert til Total Fotball, som ble så kjent med nederlenderne.

Han var født i Cassano d´Adda i Milan-provinsen, i 1919. Etter å ha spilt en sesong for Alfa Romeo (!), reiste han videre til Venezia. Der spilte han 61 kamper, før Torino hentet han. I Torino tok han helt av. Han spilte 204 kamper og scorte 118 mål, noe som er ganske bra scoringsrate for en offensiv midtbanespilller. Han rakk bare å spille 12 kamper for Italia, før han gikk bort, bare 30 år gammel.

Han ble elsket over hele Italia, og han kunne bare omtales som Valentino og alle ville vite hvem det var snakk om.

Når han var 10 år reddet han en gutt ved navn Andrea Bonomi. Bonomi ble senere Milan-spiller og spilte 252 kamper.

Som lagkamerat Mario Rigamonti sa det: «Han alene er halve laget. Den andre delen er lagd av oss andre til sammen.»

Han fikk en sønn, Sandro Mazzola, som vant 2 Europacup-titler med Inter. Han dedikerte de til sin far, som han mistet da han var 6 år.

Hans andre sønn fikk navnet Feruccio, etter presidenten i Torino.

Han var en særdeles klok kaptein og sa ting som «Fotball vil alltid være et spill mellom elleve.» og «Du kan alltid vinne i fotball, så lenge du endrer deg.».

I ettertid

Det er sjokkerende å tenke på, men Barcelona-legenden Laszlo Kubala var også ment å være med på flyet, men han ombestemte seg i siste liten.

Torino tok sin siste serietittel i 1975/76 og spillerene reiste opp på Superga-fjellet for å feire. Det ville fansen også, men de ville ikke feire med spillerene. De ville feire med sine gamle helter, «Il Grande Torino».

Etterhvert fikk Torino-fansen en ny helt i Gigi Meroni. Selv om etternavnet hans ga vonde minner om Superga-ulykken ettersom piloten het Pierluigi Meroni, ble han etterhvert en kulthelt. Han ble av italienske journalister døpt til «den italienske George Best». Han var en dribleving, som elsket å slå tunneler på spillere. Men historien om Gigi endte tragisk den også. I 1967 var han ute og feiret en seier mot Sampdoria. Han var på vei over veien da han ble påkjørt av en bil. Han ble direkte slynget over i motsatt kjørefelt der det kom en annen bil. Han døde på sykehuset av skadene. Mannen som hadde påkjørt han var en ung Torino-fan. Han het Attillio Romero og ble senere president i Torino. I 2005 gikk klubben konkurs med han som president, fem år etter at han ble ansatt.

Sauro Toma var den eneste av «Il Grande Torino» sine etablerte spillere som unnslapp døden på Superga. Han hadde ønsket å være med til Lisboa, selv om kona lå på fødestua. En meniskskade gjorde imidlertid at legene ba ham bli hjemme, han kom ikke til å spille uansett. Da nyheten om tragedien nådde ham, løp han rett opp på fjellet. Hylgråtende måtte han holdes tilbake av politiet, etter å ha sett de opprevne og brente kroppene til sine kjære lagkamerater.

I dag har Toma alzheimer. Én ting glemmer han likevel aldri – å gå den samme veien opp til Superga for å legge ned blomster på ulykkesstedet den 4. mai hvert eneste år

Besøk også Torinos offisielle hjemmeside for mer om hendelsen: http://www.torinofc.it/

Kilder: http://www.josimar.no/artikler/superga-en-italiensk-tragedie/10/

http://da.wikipedia.org/wiki/Flyulykken_i_Superga

http://www.thenational.ae/sport/football/turins-heartbreak

http://fiveinmidfield.com/2011/05/04/gone-but-not-forgotten-%E2%80%93-il-grande-torino-and-the-tragedy-of-superga/

http://no.wikipedia.org/wiki/Huset_Savoia

http://en.wikipedia.org/wiki/Valentino_Mazzola

Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.

Kommentarer

kommentarer

- Annonse -