Serie A tabelltips – Middelhavsfarere

680

40 poeng er målet disse klubbene har. Terskelen for en ny Serie A sesong har likevel senket kraftig i de siste årene: oppgaven for mange klubber er derfor lettere og de går i «feriemodus» allerede tidlig i vår.
Det er ikke bra for showet, men dette gir tilhengere og spillere blaffen i, for de kan puste et lettelsens sukk med måneder å spare.

Likevel er tabellbunn ganske tett, altså er nedrykksspøkelse bare noen tap unna for de fleste.

16. CHIEVOVERONA

Benjamin Franklin en gang sa: «I denne verden kan intet sies å være sikkert, utenom døden og skatter».
I italiensk fotball kan man legge en tredje ting til: Chievo sin strategi på markedet.
Startelleve er nesten identisk og det har vært i noen år allerede, med minimale endringer som ikke har påvirket verken spillestil eller resultater.
Chievo sjelden underholder men det har vært nok til å sikre seg en ny Serie A kontrakt allerede rundt februar-mars. «De flygende eslene» likner mer flittige maurer som kan til slutt nyte en rolig vår med 40 poeng i boks.

- Annonse -

Rolando Maran sin klassiske 4-4-2 kan, hvis nødvendig, endres til 4-3-1-2 med Valter Birsa som trequartista. Ingen løsning er særlig spennende, men begge er solide.

Rutine og stabilitet er uvurderlige i bunnstriden. Dristig fotball kan vinne ros, men ikke poeng, spesielt nær nedrykksstreken.

Stallen er ganske gammel og kvalitet er bare grei hos de fleste spillere. Man lever jo farlig når 0-0 og 1-0 er de vanligste resultatene.

Pucciarelli er en bevegelig hengende spiss som kan skape rom og sjanser for Inglese.

 

15. CAGLIARI

Måltyv Marco Borriello sørget for en ganske rolig vårsesong med 16 scoringer, men lagets formsving stupet likevel i slutten av serien.
Stallen ser ikke sterkere ut enn i fjor og nøkkelspillerne er jo eldre. En bra start kan utgjøre hele forskjellen. I motsatt fall skal Cagliari slite litt mer å berge plassen, spesielt hvis de ikke skjerper seg på bortebane (bare 11 poeng i fjor).

Massimo Rastelli satser på en «blandet» 4-3-1-2 med en atypisk tier som er mer spiss enn fantasista. I tøffe kamper kan formasjon bli en 4-5-1 med raske vinger og bare Borriello på topp.

Den gode jobben fra i fjor kan vel lønne seg i år og. De fleste rivalene skal grue seg til en tur til Sardinia.

Borriello er den eneste som kan score uke etter uke. Laget har vist en bekymrende bortebanekompleks gjennom hele forrige sesongen, muligens pga manglende «attityd».

22åring Niccolò Barella er dyktig i alle midtbaneposisjoner og spiller som en veteran. Kanskje er han ikke stilig som en Pirlo, men «pent» er ikke nyttig i bunnstriden.

 

14. GENOA

Det var nære på i fjor… Nedrykk var bare to poeng unna for Italias eldste fotballklubb. En uforventet og lang nedtur som styret, trener og spillere ikke var i stand til å stoppe.
Tilhengerne hjalp ikke med altfor mye negativitet og det var nesten psykodrama til slutt.

Eier Enrico Preziosi vil selge, uten suksess, men uvisshet har i det minste hatt en positiv konsekvens: færre overgangen enn vanlig, både inn og ut.
Selv om kvalitet er fremdeles middelmådig, kan Juric jobbe med en gruppe av spillere som kjenner hverandre.

Treneren er ikke opptatt med formasjoner, men med spillemåte. Presse høyt, direkt pasning og overtall i angrep.
Med Giovanni Simeone på vei ut og Gianluca Lapadula som erstatter er det mulig at det blir 4-3-2-1 med Rigoni «falsk tier» for å balansere laget. Ellers blir det 3-4-3 rett fra Gasperinis lærebok med to kanter.

Lapadula var temmelig imponernde i Milan som andrevalg i spissrollen og han kan enkelt score to-sifrer i Genoa. Som sagt har laget beholdt litt identitet og det kan vel hjelpe.

Forsvarspill er skrekkelig svakt og trenger masse hjelp fra midtbane. Forresten er miljøet rett og slett giftig i motgang og ingen i klubben, fra topp til bunn, har nok «baller» til å slå tilbake og snu trenden. Fjorårets skrekk kan jo skje igjen og en happy ending er ikke garantert denne gang.

Venstrekant Ricardo Centurión er tilbake etter gode sesonger i Brasil og Argentina som har vunnet ham ros fra landslagssjef Sampaoli. Teknisk sett er han en talent, men det er hodet som har ofte sveket ham.
Ung spiss Pietro Pellegri (2001) er også verdt å kaste et øye på.

 

13. BOLOGNA

Laget hadde og har potensial til litt mer enn en anonym 15. plass. En lik sesong ligger vel i kortene, for lite har endret i startelleve. I angrep er kvalitet høy men alle mangler på kontinuitet. Forsvaret er derimot kontant i sitt svakhet og det er tvilsomt at Giancarlo Gonzalez (eks-VIF og rykket ned med Palermo i fjor) og De Maio (flopp i Fiorentina) skal forsterke fasen.

Roberto Donadoni har skuffet en del i Bologna etter en lovende start. 4-2-3-1 passer bra de offensive talentene men utsetter midtbane og forsvar for motstandernes raid.

Destro, Verdi, Di Francesco og Krejci er kanskje de beste kombinasjonen i nedre halvdel av tabellen.

Dessverre er Destro ofte fraværende og resten av angrepspillere skaper ubalanse. Hele laget har tendens til å spille halvhjertete kamper uten grunn.

Andrea Poli, 28, har en stor sjanse til å gjenopplive en karriere som ikke har utviklet seg som mange trodde. Og Bologna kan ta fordel av dette med en grei box-to-box midtbanespiller.

12. UDINESE

Apropos skuffende sesonger og ufullendt potensial… Det var ikke lenge siden Udinese var en respektabel kandidat til Europa League eller til og med Champions League. I «dårlige» sesonger var de solide likevel og hadde noen gode profiler å vise frem (og selge dyrt).

Udinese har bygd sitt eget stadion imidlertid men styret har forsømt å gjenoppbygge stallen i de siste årene.
Færre interessante unggutter, betydelig kjedeligere fotball og like dalende resultater. Dessverre lover 2017-18 ikke mye bedre enn dette vi har sett i fjor.

Gigi Del Neri er kjent for to ting: uforståelig tale og 4-4-2.

Noen spillere (De Paul, Jankto, Perica) har hintet at de har mer å tilby. De er temmelig unge og de har bestått debutsesongen. Det er på tide å gå all-in.

Spissrollen har tynn dekning: bare den gamle Thereau har adekvat målkonto, mens Perica, Lasagna og ny-signering Bajic har mye å bevise.

Keeper Simone Scuffet skal endelig ta over. For to år siden sa han ’nei takk’ til Atletico Madrid for å forbli i Udine, hvor utviklingen har gått litt saktere.

 

11. SAMPDORIA

En perfekt midttabell-sesong for Blucerchiati i fjor som har tjent klubben masse penger. Muriel, Skriniar, Bruno Fernandes (og kanskje Schick) forsvant, men tapet har blitt godt betalt.
Erstatningene er kanskje mindre fancy, men ingen var spesielt imponert av Mustafi, Icardi, Schick og Skriniar da de ble opprinnelig hentet.
Samp har blitt en ekte «selgeklubb», uten å
skade prestasjoner og status. Likevel er dette et farlig spill, for et eneste bomkjøp i en viktig rolle kan fort ødelegge planer og komplisere hele sesongen.

Marco Giampaolo stiller laget med en smal 4-3-1-2. Fokus er på sentralmidtbane og direkte pasninger. Underholdning er avhengig av spillernes kvalitet.

Grunnlaget er godt nok og de nye (spiss Caprari, trequartista Gaston Ramirez, venstreback Murru) kan passe bra i systemet. Hvis Schick blir, han er den viktigste overgangen.

Hvis Schick forsvinner og Caprari overbeviser ikke, blir det bare 34-åring Quagliarella i angrep. Ramirez er uforutsigbar og Praet har hittil vært ganske skuffende. Som sagt, veien fra en rolig midttabellplass og nervepirrende helger nær streken er kortere enn mange liker. Det er bare å spørre byrivalene Genoa…

Midtbane-trio Linetty, Praet og Torreira (1995, 1994 og 1996) har ikke vist hele potensiale.
Spiss Kownacki kan bli årets stjerneskudd

 

.

Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.

[pro_ad_display_adzone id="45068" flyin="1" flyin_position="bottom-right"]

Kommentarer

kommentarer

- Annonse -