Etter 15 år, 28 trenere og 36 trenerbytter gir Maurizio Zamparini seg som Palermo-president og eier.
Han har offentliggjort at han trekker seg og klubben skal selges til en britisk-amerikansk gruppe som fortsatt er ukjent.
De nye eierne skal holde en presskonferanse om to uker. Ifølge Zamparini skal de mystiske investorene bygge et nytt stadion og lede klubben til europeiske fotball i løpet av 3-5 år.
«Jeg vil ikke avsløre hvem de er – sa Zamparini – Forresten skal jeg ikke være en honorær president. Jeg kommer bare til å bli med en liten stund til å veilede dem, men ikke noe mer».
Dette er ikke den første gangen Zamparini «selger» Palermo til rike utlendinger. I 2012 dukket noen sjeiker opp men de forsvant like plutselig. I fjor var da kineserne sin tur: de skulle ha fullført kjøpet rundt juletid, men, igjen, gikk alt opp i røyk.
Fra Serie B til Europa med store stjerner
En passende avslutning til et spennende og sprøtt eventyr. Alt begynte i Serie B i 2002, men det fort ble bedre, med to strake 5. plasser i Serie A, klubbens beste sluttposisjon.
Fansene kunne nyte toppspillere som Luca Toni, Edinson Cavani og Javier Pastore. I tillegg spilte i rosa og svart fire verdensmestere i 2006-VM: Zaccardo, Barzagli, Grosso og Barone.
Dessverre klarte aldri klubben å finne kontinuitet og å etablere seg blant italiensk fotball sitt ’borgerskap’.
UEFA Cup og Europa League ble korte og skuffende utflukter som bidro til presidentens frustrasjon, sammen med dalende form i serien.
Nedrykk kom uforventet i 2012 og noe brøt sammen i klubben og i hele miljøet, på tross av en umiddelbar opprykk og en brukbar sesong.
En seriell-sparker
Zamparinis patologiske mangel på tålmodighet påvirket klubbens utvikling og det er vel ikke overraskende at fansene har sett seg leie på ham og hans uvane til å kvitte seg med treneren hvert annet tap.
Noen dyktige sjefer satt på Palermos benke, men få fikk nok tillit og tid til å jobbe i fred og bære resultater.
Francesco Guidolin i 2004-05 og Giuseppe Iachini ti år senere er de eneste som har overlevd en hele sesong uten å få sparken.
Alt i alt er det vel imponerende at en klubb som hadde i snitt 2 trenerbytter per sesong klarte seg like godt.
På den andre siden spørs det hva kunne skje med en «normal» president…
En lang liste
2002-2003
Ezio Glerean (1.)
Daniele Arrigoni (2.-22.)
Nedo Sonetti (23.-38.)
2003-2004
Silvio Baldini (1.-24.)
Francesco Guidolin (25.-46.)
2004-2005
Francesco Guidolin
2005-2006
Gigi Delneri (1.-22.)
Giuseppe Papadopulo (23.-38.)
2006-2007
Francesco Guidolin (1.-33.)
Rosario Pergolizzi og Renzo Gobbo (34.-36.)
Francesco Guidolin (37.-38.)
2007-2008
Stefano Colantuono (1.-13.)
Francesco Guidolin (14.-30.)
Stefano Colantuono (31.-38.)
2008-2009
Stefano Colantuono (1.)
Davide Ballardini (2.-38.)
2009-2010
Walter Zenga (1.-13.)
Delio Rossi (14.-38.)
2010-2011
Delio Rossi (1.-27.)
Serse Cosmi (28.-31.)
Delio Rossi (32.-38.)
2011-2012
Stefano Pioli (jul.-aug.)
Devis Mangia (1.-16.)
Bortolo Mutti (17.-38.)
2012-2013
Giuseppe Sannino (1.-3.)
Gian Piero Gasperini (4.-23.)
Alberto Malesani (24.-26.)
Gian Piero Gasperini (27.-28.)
Giuseppe Sannino (29.-38.)
2013-2014
Gennaro Gattuso (1.-6.)
Giuseppe Iachini (7.-42.)
2014-2015
Giuseppe Iachini
2015-2016
Giuseppe Iachini (1.-12.)
Davide Ballardini (13.-19.)
Fabio Viviani (20.)
Giovanni Bosi og Guillermo Schelotto (21ª)
Giovanni Tedesco og Guillermo Schelotto (22.-24.)
Giovanni Bosi (25.)
Giuseppe Iachini (26.-28.)
Walter Novellino (29.-32.)
Davide Ballardini (33.-38.)
2016-2017
Davide Ballardini (1.-2.)
Roberto De Zerbi (3.-14.)
Eugenio Corini (15.-22.)
Diego Lopez (23.- ?)
Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.
