Mening: Lillestrøm og Arne Erlandsen – kontinuitet for kontinuitetens skyld

1309
Arne Erlandsen er ikke lengre trener i Lillestrøm Sportsklubb. Bilde: Thomas Andersen, Wikimedia.

Lillestrøm SK, som har vært på Norges øverste nivå i 44 år på rad, er på nytt midt i nedrykksstriden. Etter sju kamper har laget fire poeng, og ligger nest sist i Eliteserien. Til tross for en svak start i sesongen ble kontrakten til Arne Erlandsen fornyet den 11. april. Klubben ønsker seg kontinuitet.

– Vi har lagt planer og retningslinjer for å nå de målene vi ønsker å oppnå. Kontinuitet er viktig, og det har gjort at vi har forlenget med mange av spillerne. Men vi ønsker å tenke kontinuitet også når det gjelder spillestil. Vi skal være godt trent og det skal gå raskt i lengderetningen. Og vi tror Arne er rett mann til å videreutvikle det vi har startet på. Nettopp for at vi skal bli et enda bedre lag, sier Lillestrøms styreleder Morten Kokkim i forbindelse med Arne Erlandsens kontraktfornyelse.

Arne Erlandsen har signert en rullerende kontrakt med Lillestrøm, som foreløpig varer ut 2019 sesongen. I praksis betyr kontrakten likevel at Erlandsens avtale blir forlenget til ut 2020 – så sant begge parter ønsker dette ved inngangen til 2019-sesongen.

Det må likevel spørres på hvilket grunnlag kontrakten med treneren ble fornyet.

- Annonse -

Arne Erlandsen har utvilsomt store fortjenester rundt klubben. Etter at Runar Kristinsson fikk sparken i 2016, berget han klubben fra nedrykk i en veldig vanskelig situasjon. I 2017 vant Erlandsen cupen med klubben. Trenerens evne til å kortfristig stabilisere et lag, og få laget til å prestere bra i viktige enkeltkamper er ubestridt. Til tross for det må det settes store spørsmålstegn ved om Arne Erlandsen er rett mann til å utvikle det unge Lillestrøm-laget.

I Romerikes Blad snakket Arne Erlandsen før 2018-sesongen om sin drøm. Han ønsker å ligge tett defensivt, og få ballen fort framover så snart den er vunnet.

– Når vi forsvarer oss, skal det være fem meter mellom hver spiller sideveis og seks meter mellom lagdelene. Da er hele laget ei blokk på 20×12 meter. Med de avstandene skal spillerne bevege seg samlet ut fra hvor ballen er. Det handler om forflytningsevne. Klarer vi det, blir det nesten umulig å score mål på oss. Jeg vet jo at det ikke går, men jeg drømmer likevel om å få det til, siteres Erlandsen i avisen.

Selv om teorien ved første øyekast høres bra ut, holder dette ideelle forsvarsspillet neppe til å komme seg gjennom Eliteserien uten baklengsmål. Offsidelinjen gjelder kun framover, og ingen spillere klarer å forflytte seg kjappere enn ballen. Lag med raskt fotballspill vil dermed vare i stand til å sette Erlandsens ideelle forsvarsblokk ut av spill ved kjapp, diagonal spilling av ballen.

Det må sies at det kanskje er urettferdig å dømme en trener etter sin idealforestilling. Erlandsens problem er dog at realiteten neppe holder mål heller.

Arne Erlandsens inngang til kamper er utvilsomt defensivt. Selv mot antatt dårligere lag ligger laget lavt, og venter på en feil fra motstander for å kunne score. Dette skal enten skje ved en fortrinnsvis lang pasning i bakrommet, og/eller ved å skape overlapp med bekkene på kanten, og slå ballen inn foran mål.

Innimellom fungerer det, som under kampen mot Stabæk. En lang pasning langs bakken fra Simen Rafn fant Erling Knudtzon, som spilte ballen videre til Ifeanyi Mathew, som scoret uten vansker.

Altfor ofte fungerer det ikke. Da slås ballene høyt og langt på Knudtzon (1,78 m) og spisskollega Thomas Lehne Olsen (1,86 m). Innleggene etter runding av motstanderens bekker finner en medspiller i en posisjon i sekstenmeteren som viser en avslutning på statistikken, men som i praksis gjør det vanskelig for spilleren å score. Når angrepsspillet ikke fungerer, avsløres Erlandsens fullstendige fravær av en offensiv plan B. Lillestrøm-laget er lett å beregne for motstanderen.

Et annet punkt som viser denne mangelen er offensive dødballer. Får Lillestrøm idømt et frispark et hvilket som helst sted i motstanderens banehalvdel, lempes ballen høyt opp foran målet. Dette er forståelig ved frispark i innleggsposisjoner. Problemet er at dette “taktiske grepet” kontinuerlig gjennomføres, selv om frisparket slås fra midtstreken. Disse lange, høye ballene har så langt gitt Lillestrøm hele null mål i seriekamper i 2017 og 2018. Lagets mål etter frispark kom ved vesentlig gunstigere frisparkposisjoner.

Det er i tillegg overraskende hvor dårlig forsvaret til Lillestrøm er under en trener som setter pris på det defensive. I år har LSK fått 13 baklengsmål på 7 kamper, nesten to per kamp. Det er også overraskende at en trener som ønsker å spille med kjappe overganger alltid trekker tilbake samtlige ti utespillere i egen sekstenmeteren ved defensive dødballer. Det kan forventes at overgangene etter dødballene hadde blitt lettere hvis kontringsspilleren Erling Knudtzon hadde lugget utenfor sekstenmeteren.

Når Erlandsen snakker om kampene til mediene hører man sjeldent noe taktisk. Som oftest handler hans analyser om aggressivitet, duellstyrke og lignende. Dette er utvilsomt viktige grunnforutsetninger også i 2018. Problemet for Erlandsen er dog at alle profesjonelle fotballag i dagens fotball har disse forutsetningene på plass, og at man knapt vinner fotballkamper kun på grunn av duellstyrke og lignende.

Til sammen virker Arne Erlandsen totalt blottet for alternativer til det som han har holdt på med i mange år, men som fungerer mindre og mindre i dagens fotball. Det virker heller ikke som om han vet hva krisen i Lillestrøm SK skyldes.

– Ranheim-kampen var meget dårlig, egentlig fra første til siste minutt, nesten uforståelig dårlig, synes jeg. Passivt, engstelig. Jeg synes vi så puslete ut, tafatte ut og engstelige ut, av en eller annen grunn, forklarer han til klubbstyret på VGTV i forrige uke.

Med tanke på alt dette virker kontraktsfornyelsen med Erlandsen såpass tidlig i sesongen som kontinuitet for kontinuitetens skyld. Kontinuitet i Lillestrøm betyr for tiden å kontinuerlig befinne seg i fare for nedrykk. At kontinuitet tross alt er det som ønskes i styret beviste styremedlem Bjarne Sognnæs på VGTV i forrige uke.

– Det er viktig at du ikke snur opp ned på alt og begynner å gjøre så mye annet, for vi må ha tro på det vi driver med. Dette gjelder oss alle her. Vi må ikke få kalde føtter, og begynne å forvente forandringer og endringer, sier han til Arne Erlandsen og resten av styret.

Kontinuitet for kontinuitetens skyld er det som kan koste Lillestrøm plassen i Eliteserien etter 44 år på toppnivå.

Har du tips til noe vi kan skrive om? Trykk på knappen under for å sende inn ditt tips! Vi premierer årets tips med en valgfri drakt.

Kommentarer

kommentarer

- Annonse -