Fascistiske Lazio-ultras i aksjon i Milano

166

Sjokkerende scener i Milano før returoppgjøret mellom Milan og Lazio i Coppa Italia semifinaler.
Noen medlemmer til Irriducibili, en av de mest kjente ultras-grupper som støtter laget fra hovedstaden, stod bak en stor fane med “ære være Benito Mussolini” på.

Betydningsfulle dato og sted

Det er ikke overraskende at en del av Lazio-tifo heller til høyre, og ikke engang til det moderate.
Likevel er både stedet og datoen en dobbel provokasjon.
I 29. april 1945 ble Benito Mussolinis lik hengt, etter føttene, akkurat i Piazzale Loreto, hvor folk kunne endelig ta ut sin frustrasjon på den avdøde diktatoren. Dette var også symbolsk for fascistene hadde drept 14 partisaner på samme plassen i sommer 1944 og ofrene hadde ligget ubegravet der hele dagen.

I tillegg spiltes kampen dagen før 25. april, når Italia feirer frigjøringsdagen. Igjen det er ikke tilfeldig at Lazio-ultras har valgt en sånn dato for en ekstrem og smakløs oppvisning.
Alle har umiddelbart distansert seg fra den dristige uttalelsen, først og fremst Lazio sitt styre og medlemmer av regjeringen, inkludert visestatsministeren Matteo Salvini. Leder til høyre parti Lega Nord sa “vi har allerede identifisert 14 idioter. Vi har null toleranse for dem”.

Delvis “kommunist fest”…

Likevel har han også lagt andre ord til. Påstander som forklarer litt bedre hvorfor, i et land som har lidt mye under fascisme, mange fortsatt har en viss sympati for Mussolini og hans to tiår av diktatur.
“25. april må være en rolig og gledelg dag for alle. Den er ikke en kommunist festdag”.
Der finnes sakens kjerne. Etter andreverdenskrigen har frigjøringsdagen blitt en slags uoffisiell venstre-høytid, mens andre demokratiske grupper sitt bidrag i striden mot nazifascistene ble minsket. Ellers slik har tenkt mange italienere for en lang stund. Det er vel vanskelig å nekte at gjennom 60-70 or 80-tallet var 25. april toget mer eller mindre en affære for røde flagger og hevete (venstre) knyttnever.

Delvis ondt sirkel

Forresten var pasifikasjonen i Italia ikke lett etter krigen. Mange ville hevne seg mot fascistene og dette førte til noen måneder, og til og med år, av personale og lokale vendettaer som kostet livet til både skyldige mennesker men også til uheldige som var mistenkt for alt som kunne tolkes som kollaborasjonisme.
Høyre partier i Italia har brukt slike episoder og “venstres kulturelle overlegenhet” for å undergrave antifascistiske bevegelser og følelser, og også historien selveste.

Derfor har en del italienere, også blant moderaterne, liksom blitt mindre og mindre glade i 25. april pga den store politiske overtoner dagen har hatt helt fra starten.
For mange var det ikke en ekte frigjøring, men begynnelsen til en politisk strid. Eller en dag som “kommunistene” har overtatt og gjenskapt til en privat høytid.

“De få idiotene” er ikke så få

Dette har likevel lite å gjøre med neofascistene. De trenger ikke kontekst eller sosio-historiske vurderinger for å hylle Mussolini i dagen og stedet hvor alt tok slutt for Il Duce. Greia er at hans supporterne burde ha gått ut på dato lenge siden men de er fortsatt der.

Dessverre man foretrekker å tenke at disse er “noen få tosker” som kan arresteres eller isoleres. Dette er en mantra som man gjentar etter hver eneste episode i fotball. Og hver eneste gang finnes den en neste gang.
Det er jo på tide å erkjenne at idiotene er flere enn man liker å tro. Og at man bør endelig gjøre noe mer enn å pågrepe et par ukultiverte duster.

Kommentarer

kommentarer